Seier også mot Mosvik.

Ingen tvil om at denne gjengen tok kampen mot Mosvik alvorlig....

Etter å ha vært 18 spillere i forrige oppgjør var vi nå nede i 14 mot Mosvik. Og 14 ble til 13 etter at Runar måtte kaste inn håndkleet på grunn av ryggproblemer. Nå ble dette ingen stor forestilling heller fra Vikvarvet. Første omgang bar preg av mye feilpasninger  og mange rare valg. Kom oss til en del store sjanser allikevel, først ved Joar som dessverre traff dårlig på Innlegget til Bjørn. Erik med god mulighet fra 16 men skuddet strøk stolperota. 40 minutter var gått da vi endelig fikk nettkjenning. Bjørn med pasning til Lars på løp som vipper/ skyter ballen i mål med utsiden av høyrefoten. Hjemmelaget med omgangens eneste sjanse minuttet før pause. Frispark fra hjørnet av 16 som en spiller får foten på i feltet, og 1-1 og like langt til pause. 

Beholdt et spillemessig overtak også i andre omgang, men ble altfor tannløse framover på banen. Med ti minutter igjen tok brødrene "Dalton" ansvar. Først Lars Erik i det 82 minutt som tar med seg ballen og skyter i mål nede ved stolperota fra rundt 20 meter. Minuttet senere var eldste Dalton Ove på farten. Skyter fra 40!!!!! meter og ballen får en fin bue og detter ned i krysset bak mosvikkeeperen. Et fint og spektakulært mål som alle på laget vet Ove kan på sine beste dager. Problemet har bare vært at han har skutt for nære mål....alle har jo fått med seg alle ballene over Låbekken og på emstadjaret. Så med riktig avstand satte Ove spikeren i kista og en fortjent 3-1 seier på et ikke helt god dag spillemessig. En riktig slitekamp ble det og spesielt stopperne Johan og Arild som haltet rundt i forsvaret var nok glade for at kampen endelig var over. Men innsats og tæl som har vært varemerket denne høstsesongen var mer enn nok til å ta fem på rad. Siste hjemmekamp går neste søndag 1 oktober mot Tangmoen. 

"Brødrene Dalton" fra Labbi gjorde som sine forbilder og skjøt fra hofta mot Mosvik...